Nærsynthet (myopi)
Nærsynte karakteriseres ofte ved at de "myser" for å se på lang avstand. De leser godt på nær, men må ofte sitte helt inntil tv eller tavle på skole, og har problemer med å kjenne igjen andre på gaten.
Nærsynthet oppstår som regel i pubertet eller i skolealder fordi øyet vokser i likhet med resten av kroppen. Hvis øyet er for stort og dypt i forhold til linsesystemet (se figur 1) blir man nærsynt.
Så lenge kroppen vokser, vil også øyet gjøre det, og i denne perioden kan nærsyntheten øke raskt. Synet bør kontrolleres regelmesssig da små økninger kan gi store utslag på synsskarpheten, men kan ofte være vanskelig å oppfatte selv.
Figur 1: Ved nærsynthet brytes lyset til et punkt foran netthinnen og det vi ser på avstand blir uklart.
Ved en nærsynthet på -1,00 vil man i en skolesituasjon få vanskeligheter med å lese på tavlen, og man vil som regel se for dårlig i forhold til kravene som stilles til syn ved bilkjøring uten at man benytter briller eller kontaktlinser.
Ved høy grad av nærsynthet er man mer utsatt for netthinneavløsning. Høygradige nærsynte bør derfor i tillegg foreta regelmessige kontroller av øyebunnen hos øyelege.
Hvordan korrigeres nærsynthet?
Nærsynthet korrigeres med konkave glass (spredelinser) for å oppheve den for sterke brytningen øyets linse har i forhold til øyets dybde. Disse glassene er tykkest i kanten og tynnest på midten. For at glassene skal bli penest mulig når de blir innsatt i brillen er det viktig å høre på optikerens råd. Les mer om brilleglass. Nærsynthet kan også korrigeres med kontaktlinser og med laser.
Slik korrigeres nærsynthet
Figur 2: Nærsynthet korrigeres med konkave glass som sprer lyset for å oppheve den for sterke brytningen øyets linse har i forhold til øyets dybde.