Belysning
Halvparten av norske kontorer har feil belysning, viser en undersøkelse utført av MMI og støttes av en tysk studie (ukeavisen ledelse.no, 2002)
- Studien viser at hver tredje kontorarbeider har fysiske plager pga feil belysning på arbeidsplassen
- Mangelfullt lys i arbeidsfeltet og blending fra armaturer i taket de vanligste feilene
- Dårlig lys fører blant annet til nedsatt konsentrasjon, dårligere prestasjonsevne og hodepine (Nersveen, 2002)
Noe av det viktigste er å unngå refleksjoner i arbeidsområdene, som typisk er skrivebord og dataskjerm. Man skal ikke kunne se lyskilden direkte i arbeidsområdene (skrivebord/dataskjerm), da dette gir blending. Feil lys kan være alt fra for lite lys til for mye lys, blendende lys, reflektert lys og skygge for lys. God kontorbelysning består gjerne av tre komponenter; en allmennbelysning for hele rommet, en sterkere belysning i arbeidsområdet samt modellerende lys på veggene.
Allmennbelysning
Allmennbelysning skal gi en jevn belysningsstyrke i hele rommet. For jevnt lys gir imidlertid lave kontraster og kan virke trettende. Ofte er det bedre med en mer plassorientert allmennbelysning. Da får man jevnt over lavere belysning i rommet, men økt nivå ved selve arbeidsplassen.
Forskningsresultater tyder på at den beste belysningen for skjermbruk får man med nedhengende armaturer med god avskjerming, og en prosentvis lysfordeling opp/ned på ca 80/20. To armaturer, hvert med to 36 W lysstoffrør for opplyset gir den belysningsstyrken som anbefales for tradisjonelt kontorarbeid. Armaturene skal henge parallelt med synsretningen og på hver side av brukeren slik at det ikke oppstår reflekser i skjermen. Indirekte belysning har vist seg å redusere refleksproblemer i dataskjermer. Reflekser gir fokuseringsproblemer og trøtte øyne. Nedlyset i armaturet skal være godt avskjermet og ikke slippe ut lys rett til sidene. Det bør ha en avskjerming på minst 30-40 grader fra horisontalplanet, i alle retninger rundt armaturet.
Best lys der man jobber
I tillegg anbefales det å supplere med en god bordlampe. Bordlampen kan justeres etter individuelle ønsker og behov. Dette er vanskelig å få til med allmennbelysning alene. Bordlampen kan justeres avhengig av arbeidsoppgavene. Den er også med på å modellere og dermed skape variasjon og trivsel i miljøet.
Når det gjelder plassering av bordlampen så anbefales det at hvis man er høyrehendt skal lampen stå til venstre for deg og lyse mot høyre, og motsatt hvis du er venstrehendt. Det anbefales asymmetriske bordlamper, da disse gir størst belysning et stykke foran lampen, altså i det faktiske arbeidsområdet. En symmetrisk lampe sender ut like mye lys i alle retninger. Resultatet er at de delene av bordplaten som er nærmest lampen belyses mest, og man jobber jo sjelden direkte under lampen. Symmetrisk lamper gir også lettere opphav til refleksjoner i bordplaten pga plasseringen. Ofte er det en fordel å kartlegge hvor belysningen gir reflekser. Dette kan man sjekke ved å legge en speilmappe på forskjellige deler av bordplaten, og undersøke om man kan se lyskilden i speilet. En speilmappe er et lite speil på f eks 20x20 cm. Gode kontrastforhold oppnås ved at intet lys speiles i papir eller skjerm, ved å velge matte overflater på bord, reoler og annet inventar, ved å bruke matt gjenbrukspapir og antirefleksbehandlede dataskjermer.
Bildet viser assymetrisk belysning. Fordelene er;
- ingen øyenkontakt med lyskilden
- ingen indirekte blending av andre i lokalet
- god og jevn belysning over et større arbeidsområde
- armaturskjermen dekker ikke arbeidsområdet
- riktig kontrastnivå mellom arbeidsområdet og omliggende områder
Unngå for store forskjeller mellom mørkt og lyst
Det er viktig at allmennbelysningen er på plass. Hvis man kun har arbeidsplassbelysning, blir det for store luminansforskjeller i rommet. Forskjellen mellom arbeidsområdet og de mørkeste delene av rommet bør ikke være for stor. Da kan man supplere allmennbelysningen med vegglamper. Selv om allmennbelysningen i seg selv er god, kan vegglamper ofte tas med for å gi en helhet. De modellerer lyset og skaper miljø. F eks kan spotlights brukes for å rette fokus mot spesielle gjenstander.
Belysningen fra henholdsvis arbeidsflaten, nærområdet og fjerne områder bør være i forholdet 5:3:1. F eks 500 lux ved arbeidsbordet, 300 lux i bakgrunnen og 100 i rommets hjørner. Det bør ikke være mer enn 1000 lux på arbeidsflaten, da dette kan gi tretthet. 7-800 lux er et godt utgangspunkt. Det viktigste er likevel at luminansforholdet er konstant; 5:3:1.
Behovet for belysning endrer seg underveis i livet. Tallene 500-300-100 lux angir typiske behov for 40-åringen. En 60-åring trenger tre ganger mer lys enn en 20-åring. For å gjøre kontoret fleksibelt kan det gjerne utstyres med dimmer. Vi er mer vár for feil lys når vi blir eldre. Et annet problem er flimring. Lamper pulserer i takt med lysnettets 50 hertz, og selv om de fleste ikke kan se flimringen direkte, påvirkes vi av den. Ved å bruke armaturer med en elektronisk forkobling kan man få flimmerfritt lys. Undersøkelser viser at dette reduserer hodepine med 50 prosent, gir lengre levetid på lysrør og 25 prosent lavere energibruk.
Dagslys på kontoret
Dagslys gir økt trivsel, men betydningen av innendørs belysning må ikke undervurderers. Det viser seg f eks at tristhet, trøtthet, søvnproblemer og sosial tilbaketrekning øker når dagslyslengden minker. Øyeplager forekommer hyppigst i vintermånedene, og spesielt når kontoret i tillegg har svak belysning. Dessuten varierer dagslyset mye gjennom dagen, og selv på sollyse dager velger mange å ha lyset på.
